Denne artikkelen er en analyse av Tryggve Andersens novelle “Den gyldne hevn”.
Bache-Wiig begynner med å fastslå at Tryggve Andersen nok var lokalt forankret
når han dyrket det lille, episke formatet, men at han av orientering var europeer
med stort vingefang. Dette sier han på bakgrunn av det faktum at denne novellen
henter handling fra 30-årskrigens Tyskland. Novellen handler om en gutt med
navnet Sepp som opplever at faren pines i hjel av noen munker, og hvordan Sepp
tar en grusom hevn for mordet på faren.

Bache-Wiig knytter an til tidligere fortolkninger når han antyder at novellen dreier
seg om muligheten for å vinne borgerlig aktelse, og at dette egentlig er uttrykk for
at hovedpersonen finner ut at troen på penger og borgerlig orden er tryggere å
bygge på enn troen på guddommelig nærvær og styrelse. Men Bache-Wiig går
videre når han hevder at novellen på et dypere plan artikulerer en opplevelse av
fundamentalt tap av verdi, av midtpunkt i livet. Han mener at novellen artikluerer
en modernistisk erfaring.

I et kontrapunkt til slutt i analysen hevder Bache-Wiig at Sepps død til slutt er en
lykkelig, ikke en ulykkelig død, at den for Sepp er et møte, ikke en flukt, og at
Sepp her framstår som et offer, ikke som bøddel.

[ Tryggve Andersen-seminaret ]