Artikkelforfatteren begynner med å konstatere at Tryggve Andersen - ikke uten grunn - er
blitt karakterisert som prosaforfatter først og fremst. Men han hevder også at det finnes
spennende tekster i Andersens lyriske produksjon.

I Universitetsbibliotekets Håndskriftsamling finnes det blant Tryggve Andersens etterlatte
papirer en bok hvor alle hans dikt er innskrevet med tittelen “Vers og prosa”. Av dette
materialet utgjør de 36 diktene i Digte (1898) omtrent halvparten. Det første diktet i "Vers
og prosa" er datert 1883, det siste 1897. Vestad skriver også noe om omstendighetene
rundt utgivelsen av Digte i 1898, og om den beskjedne oppmerksomhet diktene har fått
i Tryggve Andersen-resepsjonen.

Vestad hevder deretter at Tryggve Andersens Digte er komponert ut fra et grunnleggende
mytisk mønster. Den skildrer tre faser i utviklingen hos det lyriske jeg, nemlig 1. ned-
stigningen til helvete, 2. konfrontasjonen med helveteskreftene, og 3. denne konfrontasjonen
som utgangspunkt for et nytt livsgrunnlag etter oppstigningen. Vestad analyserer så dikt-
samlingen i dette perspektivet.

[ Tryggve Andersen-seminaret ]