SESJON 3 kl. 15.15

The Approach of Problems

  In the perception of Western researchers, there exists an incompatible relationship between Chinese students and the Chinese learning environment. This incompatibility is the high academic achievement displayed by Chinese students in spite of so-called "unfavourable" factors in their learning environment such as a seemingly authoritarian type of parenting, employment of much rote learning and punishment.

  The paper aims to explain this Chinese "paradox" from a cultural perspective, by studying how Confucianism in Chinese culture, expressed through cultural values, parenting styles, ways of learning and Chinese language, all contribute to the high academic achievement of Chinese students.

  The paper start by giving a description of the Chinese “paradox”. A number of comparative empirical studies dealing with academic achievement of Chinese and Western students are examined. Most of these studies were carried out in the US, China and Taiwan. As Confucianism pervades the Chinese culture, Confucianism is reviewed as the theoretical basis.

  Influenced by Confucianism, Chinese culture emphasises the value of education, diligence and modesty. Chinese children's attitude toward education is very positive.  Students view academic achievement as the only real success for an individual. Children work hard to achieve scholastic success in order to fulfil their obligations of filial piety as one of the main aspects in self-realisation according to Confucianism. Chinese children are in this manner motivated by the cultural values and social expectations.

  Chinese parents are as well influenced by the Confucian cultural values. Chinese families are characterised by hierarchy. Parents strictly control the children, but at the same time they also take the responsibility. The categories of Western parenting style (Baumrind) do not suit the characteristics of Chinese parents. Chinese parents are more involved in their children's schooling than their Western counterparts.

  In the approach of learning, Chinese children adopt the achievement approach. In spite of the fact that rote learning is widely employed, it is rather used as a tool to help to understand the learning material than an aim in itself. Usage of “punishment” is socially accepted in the East, and “punishement” bears other meanings in a differerant cultural context, and it does not necessarily lead to the negative side effects as it does in the West.

Chinese culture is transmitted to children through the acquisition and use of Chinese language, and the language plays an important role in contributing to the intelligent and metacognitive development of Chinese children.

  Therefore, Western parenting and learning theories must be modified when they are used in another cultural environment. The discrepancy in understanding how learning factors function also leads to different didactic and educational consequences at school.

  Today, as the internationalisation is becoming an inevitable trend, researching works must be carried out in a hermeneutic perpective. It is time to consider the conceptions “intelligence” and “learning” once again. The paper is not acclaiming that one culture system is better than another but the study stresses the necessity of taking the role of culture into consideration when studying human behaviours. Simutaneously, I believe that the explanations to this Chinese “paradox” will give inspirations for those who are interested in developing new learning strategies with Norwegian pupils and that these strategies may lead to  better cognitive outcomes.

SESJON 3 kl. 15.45

Kristin Offer-Ohlsen, hovedfagsstudent ved Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo

Dominikanskhet, spansk og forskjellige sosiale posisjoner blant ”mainstream-" og ”tospråklige" elever ved en videregående skole i New York

Språkpolitikken ved skolen kan ha betydning for elevenes identiteter. Å være "dominikaner" kan blant elever være en nasjonalitet, en minoritet, en kulturell identitet, eller andre former og kombinasjoner. Halvparten av elevene er født i USA, de er ca. 13-17 år, og 25% er tospråklige. Skolen ble omstrukturert som en følge av høy drop-out og sosiale problemer, og satser nå på akademiske prestasjoner. Disiplinering blir også sterkt vektlagt, ved scanning, skolepoliti og en strukturert skoledag.

Det bor ca. 1-1,5 millioner mennesker med dominikansk bakgrunn i New York-området, og de aller fleste har lave inntekter som en konsekvens av arbeids-markedet.

Spansk er et symbol på latinamerikansk identitet i USA, men kan underkommuniseres i skolen. Skolens målsetning er "mainstreaming;" få elevene bort fra tospråklige timeplaner. Mange elever  liker heller ikke språket eller spansktimene, samtidig som det er elever, lærere og assistenter som bare snakker spansk. Det er på spansktentamener skolen kan vise til best resultater. Forskjellige posisjoner viser jeg til ved å fortelle om tre jenter. Maribel er tospråklig, og opptatt av skole, hjem, familieliv, men marginalisert i elevaktiviteter. Indiana som vil at det på skolen skal være like gøy som å være ute med venner i distriktet,  aktiv i elevaktiviteter og snakker flytende engelsk, og noen spanske ord. Damaris snakker best spansk men godt engelsk, og er i en mellomposisjon. Ved lesning av en roman skrevet av en amerikansk-dominikansk forfatter, er hun en av få som leser hele og ikke protesterer på dette. For Damaris kan boken gi en positiv dominikansk identitet.

SESJON 3 kl. 16.15

Elisabeth Egeli, PPT for videregående skoler i Rogaland og Elise Kipperberg, Høgskolen i Stavanger

 Trivsel og mestring i den flerkulturelle skolen. Tilbakeblikk på grunnskolen i lys av nåværende situasjon i videregående skole

Minoritetsspråklige elever kommer til videregående skole med ulike språklige og kulturelle forutsetninger . I St.meld 17( 1995/96)Om innvandring og det flerkulturelle Norge,  legges det til grunn at Norge er og vil være et flerkulturelt samfunn. Alle uansett bakgrunn, skal ha like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet og bruke sine ressursser .Et av hovedmålene med videregående opplæring er å gi alle unge likeverdige opplæringstilbud som fører fram til studie- yrkes eller delkompetanse. I lov om grunnskolen og en videregående skolen( Opplæringsloven 1999) står det at opplæringen skal tilpasses den enkelte elev og lærlings   forutsetninger..

Evaluering av Reform-94 kan tyde på at minoritetsspråklige elever i videregående opplæring har svakere rekruttering og flere drop-out  enn norske elever .(Berit Løding Med eller uten rett, rapport 4/94)) St.meld 32(1998/99) Videregående opplæring, peker på at det er nødvendig å bedre opplæringssituasjonen for minoritetsspråklige  elever i videregående opplæring. Elevgruppens problemer er såpass store at prinsippet om likeverd neppe kan oppfylles uten å gi målgruppen spesiell tilrettelegging  på ulike nivå i videregående opplæring. Meldingen viser til at manglende minoritetsspråkig kompetanse hos pedagogisk personale, kan være en viktig faktor til at den tilpassede opplæringen for elevgruppen ikke  ser ut til å fungere.

 Hvordan kan skolen legge til rette for  at elevene får en og opplæringssituasjon i tråd med innvandrerpolitiske og utdanningspolitiske mål? Hvordan kan vi bedre læringsbetingelsene?

I forbindelse med St.meld 23( 1997/98) som omhandler styrking av Pedagogisk psykologisk tjeneste og oppbygging av kompetanse på visse vanskeområder, er det  i Rogaland satt i gang et 3-årig prosjekt, Den flerkulturelle skolen, kompetanseheving og tiltak( 1999-2002). ( PPT, Opplæringsavdelingen, Rogaland fylkeskommune.)

Prosjektets hovedmål er å sette i gang tiltak for å tilpasse opplæringen for minoritetsspråklige elever  i Rogaland og  samtidig bygge opp kompetanse i skole og PP-tjeneste. Samarbeidet med Høgskolen i Stavanger og gjennomføringen av kartleggingsundersøkelsen er et ledd i dette arbeidet.

Gjennom elevenes egne historier kartlegger vi hvilke faktorer som ser ut til å hemme eller fremme læring og trivsel i  skolen. 

I dybdeintervjuer med elevene  kommer vi bl.a. inn på områder som

·        Elevenes familiebakgrunn

·        Tidligere skolegang

·        Språklig, faglig og sosial mestring

·        Skolens tilrettelegging og oppfølging

·        Klassemiljø, venner      

·        Mobbing og diskriminering

·        Religion

·        Framtidshåp og tanker om integrering i det norske samfunnet

SESJON 3 kl. 17.15

Morsmålsundervisning og skoleprestasjoner

Er det gunstig for språklige minoriteters skolefaglige utvikling å få lese- og skriveopplæring på morsmålet sitt? Paperet gir et empirisk bidrag til debatten om morsmålsundervisning. Den foreliggende studien viser små prestasjonsforskjeller mellom de som har hatt og de som ikke har hatt morsmålsundervisning på barneskolen. Samtidig skiller de som har  hatt mye morsmålsundervisning seg ut med gode faglige resultater. Paperet konkluderer med at morsmålsundervisning ikke har negative 
konsekvenser for barnas skoleprestasjoner. Samtidig etterlyses mer forskning, da det er uklart hvorfor elever som har hatt 
morsmålsundervisning over lengre tid gjør det relativt godt på skolen.

SESJON 3 kl. 17.45

Dette innlegget vil fokusere på erfaringene fra et prosjekt i mappevurdering i norsk som andrespråk ved Johannes voksenopplæringssenter. Innlegget vil særlig fokusere på problemstillingen: Hvordan kan vi bedre læringsbetingelsene? Vi vil i denne sammenheng definere læringsbetingelser ved å gå inn i selve kjernen av begrepet læring, nemlig det å bygge opp elevenes læringskompetanse. I faget norsk som andrespråk i L97er dette klart uttrykt i en av målformulering for faget. ”

 Prosjektet som beskrives er et resultat av et nært samarbeid mellom Læringssenteret (tidligere Eksamenssekretariatet) og Johannes voksenopplæringssenter i perioden 1997 – 2001. Mappevurdering er også i dag i full bruk i opplæringen av de minoritetsspråklige elevene ved skolen.

Johannes voksenopplæringssenter er et kommunalt senter i Stavanger som bl. a. driver grunnskoleopplæring av voksne inkludert opplæring av minoritetsspråklige 16-20 åringer. Hovedfokus i dette prosjektet har vært mappe brukt som et middel til å bygge opp elevenes læringskompetanse, dvs med fokus på prosess. Prosjektet kan deles inn i to perioder med litt forskjellig fokus:

  I første del av prosjektet var målet i tillegg til å stimulere elvene til skrivelyst, å gi elevene en arbeidsmetode som kunne hjelpe dem til å se framdriften i norskopplæringen, synliggjøre behovet for samarbeid mellom elevene og framfor alt å oppøve elevenes evne til egenvurdering. Mappene ble dermed et redskap til å gi deltakerne en så konkret vurdering som mulig for å hjelpe dem videre i faget, bygge opp deres evne til egenvurdering og stimulere til økt innsats.

 Oppsummeringene fra første del av prosjektet viste at det skriftlige arbeidet fikk større vekt enn det muntlige. Derfor ønsket skolen også å prøve mappevurdering for å stimulere til muntlig bruk av språket. Dette målet ble da ført inn i tillegg til målformuleringene over.

 Erfaringene fra mappevurderingsprosjektet så langt, er at mappevurdering med fokus på prosess er et viktig redskap for å bygge opp elevenes kunnskap om seg selv i læringsprosessen. Uten at det er forskningsmessig dokumentert, synes det som om de elevene som hadde fått kunnskap om hvor de sto i læringsprosessen, også var de elevene som hadde størst faglig framgang både når det gjaldt den skriftlige og den muntlige kompetansen.

SESJON 3 kl. 18.15

Å være leksehjelpere for somaliere – erfaringer

Stange kommune har i dag omlag ett hundre somaliere bosatt i Stange sentrum. Somalierne har stort sett store familier, og det betyr at denne bosettingen også har ført til at Stange skole (barneskole) og Stange ungdomsskole har fått mange somaliske elever. Deres skolebakgrunn og beherskelse av norsk varierer mye. Derfor tok flyktningetjenesten tidlig opp muligheten for å
etablere leksehjelpgrupper. Vi har nå to års erfaring med dette "arbeidet", som består i to timer leksehjelp for ungdomsskoleelevene hver tirsdag gjennom hele skoleåret. Det er erfaringene fra dette arbeidet vi vil fortelle om.