Spor og sportegn |
| Spor |
![]() |
| Klovene er halvmåneformede. Avtrykket har skarpt markerte kanter. Biklovene sitter lavt og setter ofte merker. Fotsporet kan være opptil 10-15 cm langt og 10-12 cm bredt. |
| Spor |
![]() |
| Elgen beveger seg vanligvis i gang eller trav. Ungdyr kan galoppere noe, men bare over kortere strekninger. |
| Spor |
![]() |
| Avbitt kvist |
![]() |
| Om vinteren lever elgen av knopper og skuddspisser av trær og busker. Elgen har fortenner bare i underkjeven. Når elgen biter av en kvist, blir derfor bruddflatene ujevne og frynsete. |
| Avbitt kvist |
![]() |
| Dersom kvisten er litt tykk, kan vi ofte se at den ene kanten er skarpt avskåret av fortennene i underkjeven, mens den motsatte kanten er ujevn og frynsete. |
| Skrelling |
![]() |
| Elgen spiser også bark om vinteren. Fortennene i underkjeven brukes som en høvel som føres nedenfra og oppover trestammen. Merker etter fortennene sees som tydelige furer på stammen. |
| Skrelling av selje |
![]() |
| Skrelling av bjørk |
![]() |
| Skrelling av gran |
![]() |
| Ekskrementer vinter |
![]() |
|
Om vinteren er ekskrementene gulbrune til svartbrune,
avhengig av hva elgen har spist. Ekskrementene fra voksne dyr er 2-3 cm lange og 1,5-2 cm brede. |
| Ekskrementer sommer |
![]() |
| Om sommeren er ekskrementene mørke og bløte. |
| Ekskrementer sommer |
![]() |
| De kan være så bløte at de klumper seg sammen. |
| Feiing |
![]() |
| Når geviret hos elgen vokser, er det dekket av en blodfylt og hårete hud som kalles basten. Når geviret er ferdig utvokst, vil elgen kvitte seg med bastlaget. Elgen gnukker og gnir, feier, geviret mot tynne trestammer. Dette gjør at barken på trestammene rives løs og blir hengende i lange strimler. Elgen feier geviret seinsommer eller tidlig høst. Legg merke til barkrestene som ligger på bakken. |
| Hår |
![]() |